Damen bak latteren
Hun mener selv hun ikke er født med et gründergen, men
at hun er født med en smittende latter, er det ingen tvil
om.
Tekst: Nina Rindahl • Foto: Torbjørn Tandberg
Tidlig en mandags morgen. Det er bare støvsugeren som har våknet
til liv. Latteren som fylte stolradene i helgen kan fremdeles
fornemmes bak plakatene som pryder veggene, men i restauranten
ligger stolene med bena i været. Etter hvert begynner
kaffemaskinene å synge, og i billettluken tennes et stearinlys. Vi
lurer på hvor det blir av Elina Krantz (37), men gjør ingenting av
å vente. Vi blir nesten litt barnslige av å ha hele Latter for oss
selv. Skal vi våge oss ut på scenen?
Men der slås Latter-dørene opp, og inn kommer Elina Krantz, med
avtaleboken allerede ryddet for å rette opp forsinkelsen. -
Beklager, altså! Kan noen skaffe meg en kopp kaffe?
Om å gripe mulighetene
Stolbena vendes rundt, kaff en kommer på bordet og Elina puster ut
etter en travel morgen. - Jeg ville egentlig bli flyvertinne, som
mange andre unge jenter, begynner hun, bergenseren som i 1997 lot
seg overtale til å flytte til Oslo for å samle standupbransjens
løse fugler i ett hus. Etter 14 år kan hun konstantere at Stand Up
Norge og underholdningshuset Latter på Aker Brygge har blitt en
stor suksess. Så stor at noen snakker om monopoltilstander. Men det
snakker vi ikke om nå.
- Etter hvert ville jeg bli advokat og tok 1. avdeling jus på
universitetet i Bergen, fortsetter 37-åringen. - Jeg synes
fremdeles det er morsomt med jus og har jo nytte av å kunne forstå
kontrakter og slikt, legger hun til.
Men dette med gründergenet er altså litt tilfeldig og handler mye
om muligheter som dukker opp. Og om å utnytte dem. For en dag
ringte en tidligere sjef, Erik Sande, og spurte om Elina ville ta
over en av barene i restauranthuset hans.
- Jeg hadde jo bare stått bak bardisken, og hadde ikke peiling på å
drive en bar, utdyper hun. - Men jeg tenkte meg nøye om og kunne jo
ikke la en slik sjanse gå fra meg. Så jeg bestemte meg liksom for å
ta to friår fra jussen, og startet som daglig leder i Nansen Pub.
Nansen Pub lå ikke akkurat i hovedgata i Bergen. For å fylle
lokalene, fant Elina raskt ut at hun måtte tilby noe som ingen
andre hadde.
- Jeg hadde vært med i russerevy sammen med Dagfinn Lyngbø, og vi
fant ut at han skulle gjøre det vi kalte talkshow, altså stå alene
på scenen og fortelle morsomme historier. Og dermed var vi i gang.
Det gjaldt å bruke hodet, og mye av læringen ble gjennom å prøve og
feile, forteller Elina.
- Natt til første mai lærte jeg i hvert fall masse. Jeg var
egentlig alene på jobb, men tenkte jeg kunne kalle inn en til.
Plutselig var baren helt full. "Se, alle er på dansegulvet og
danser", sa jeg til kollegaen min. "Nei, de sloss!", svarte han.
He, he, ler Elina. - Vi fikk slått av lys og musikk, og kollegaen
min gjemte seg på toalettet mens han ringte politiet.
Ikke alltid like morsomt
Standup-show var ny og upløyd mark i Norge på 80-tallet. (Leif
Justers morsomme monologer var en del av en revy, ikke et show
skrevet for én mann, eller kvinne, alene på scenen, forklarer Elina
oss.) Men i Oslo var det en gjeng som drev med det samme som Elina
og Dagfinn Lyngbø hadde lyktes med på Nansen Pub. Jon Schau, Øyvind
Loven og Åsleik Engmark var blant de håpefulle komikerne som
flakket rundt på ulike scener i hovedstaden, før de i 1994 fant en
lekestue på Christian Kvart.
Derfor ringte telefonen til Elina Krantz igjen. - Gjengen i Oslo
ville at jeg skulle fl ytte til Oslo og administrere dem, men jeg
hadde egentlig lyst til å starte for meg selv i Bergen, sier hun. -
Men de ga seg ikke og sendte til og med et brev!
Dermed etablerte Elina seg med kontor og sovesofa i en gammel stall
på Adamstuen i 1997. Det var ikke mange som trodde på ideen, og hun
tvilte ofte selv også. - Men det ville vært et nederlag å gi seg,
også på vegne av alle komikerne, sier Elina. I dag tror hun at det
var en fordel at hun manglet en utdannelse da hun startet. - Om jeg
hadde gjort skikkelige kalkyler etter læreboka, hadde jeg nok ikke
turt å ta sjansen, sier hun. - Det var bedre ikke å vite hva som
ventet. Men man gir seg ikke før man må, og jeg var jo aldri
konkurs, bare blakk på en måte. He, he! Latteren har våknet igjen
denne mandags morgenen. - Det var jo en morsom setning, ler
hun.
God pris på latter
I 2000 fylte den
første Standupfestivalen hovedstadens scener med både etablerte og
ferske komikere og med gjester som visste å sette pris på en god
latter. Komikerne hadde fått et utstillingsvindu, publikum ønsket
mer, og ideen om et eget underholdningshus ble pustet liv i. - Folk
trodde jeg var klin gær'n, innrømmer Elina. - Men selv orket jeg
ikke å være nervøs lenger. Jeg hadde jo brynt meg på Stand Up
Norge, og denne gangen var kalkyler og et godt støtteapparat på
plass.
Så da lokalene til den tidligere IMAXkinoen på Aker Brygge ble
ledig i 2004, fikk Elina og Stand Up Norge en mulighet til å styre
hele showet selv. Lokalene ble skreddersydd med en klubbscene som
er perfekt for standup og en stor hovedscene. Og Elina måtte lære
seg kunsten å drive en restaurant. I dag er det latter på Aker
Brygge hver eneste dag.
- Jeg begynte med ingenting, og selv om det er romsligere nå,
sitter nøkternheten fra oppstarten igjen i meg. Men det er ikke
alltid alle forstår det, og derfor er det viktig at de som jobber
her blir kjent med historien bak. Kan vi bruke t-skjortene fra i
fjor, er det jo ingen grunn til å kjøpe nye. Nei, se der, utbryter
hun. - Nå er det noen som står utenfor og fotograferer taklampene
igjen. Det er så morsomt! Du kan tro de lurte da jeg bestilte syv
stykker fra produsenten i Italia. Interiøret vet jeg jo hvordan jeg
vil ha her!
Store og små roller
Kontrollinstinktet, eller det store engasjementsgenet, ligger også
bak suksessen. Selv om Stand Up Norge i dag har 14 stykker som på
fulltid skal administrere den faste komikerstallen på 28, kan det
være Elina som mixer drinken du får i baren en lørdags kveld. Og
det kan være Elinas tekster som får latteren til å runge i salen.
Men på scenen vil du ikke fi nne henne. - Nei, jeg er ikke gøy!
påstår Elina. - Jeg sto på scenen under russerevyen sammen med
Dagfinn (Lyngbø) og har gjort det en gang senere etter et veddemål.
Nei, så nervøs orker jeg ikke å være, og det ville heller ikke vært
riktig av meg å ta den rollen.
Komikermammaen, humordronningen, edderkoppen. Mange mer eller
mindre morsomme navn og roller har versert i media. Men Elinas
viktigste rolle i dag er mammarollen for Kristoff er på 41/2 og
Kasper på 17 måneder. - Det er jo mer slitsomt hjemme enn på jobb,
utbryter hun og latteren klinger igjen. - Men jeg elsker å være
mamma og har etter hvert funnet en fin balanse og sliter ikke med
dårlig samvittighet. Nå har jeg skjønt at jeg må hjemom på
ettermiddagen og få de timene sammen med barna, og så får jeg
heller dra tilbake og jobbe til middnatt. Vi har fått en fin
fordeling i hjemmet, sier hun og tenker på at mannen Ola heldigvis
har en mer normal arbeidstid.
- Jeg har slitt mye, fortsetter Elina ettertenksomt. - Og særlig i
forkant av en premiere på showene der jeg er produsent, er det
veldig hektisk. Men jeg har jo fått en utrolig morsom og allsidig
jobb. Følelsen det gir når jeg setter meg ned i salen og opplever
responsen fra publikum på et show vi har jobbet med så lenge, gir
en fantastisk opptur!
Elsker applaus
Elina er lettledd og mener at vi har lov å skape humor av det
meste. - Om det er morsomt og publikum ler, er det greit å trå over
grensen noen ganger, sier hun.
- Men tanken på å spøke om det som skjedde i sommer har aldri vært
luftet en gang, sier hun alvorlig. En mandag i måneden samler
komikermammaen komikerstallen for å gå igjennom aktuelt materiale,
bl.a. fra nyhetsbildet, og så blir de litt enige om hva som måtte
passe for hvem. - Ja, det er et godt samarbeid. I et lite land må
komikerne fornye seg hele tiden, og det gjør også at norske
komikere blir veldig dyktige, sier Elina fornøyd.
Hun kjenner alle komikerne godt etter hvert, og kaller dem alle
sine sjefer. - Det er lett å beholde drivkraften i denne bransjen.
Jeg elsker å få skryt! Så jeg må passe på at sjefene mine er
fornøyd.
Les om morsomme øyeblikk med Elina i vårt magasin
Discover More nr. 4
